Da jeg så et intervju av Desmond Tutu gikk det opp for meg at jeg i bunn og grunn er rimelig negativ. Ikke negativ som i at jeg ser dommedag rundt hvert et hjørne, jeg stoler generelt bare ikke på folk, og er som regel kritisk og skeptisk inntill det motsatte er bevist. Da slipper man de store skuffelsene, og blir heller gledelig overasket. Misforstå meg rett, det er ingen egenskap jeg har gått inn for å besitte og forsøkene på positivisme er ei få. Tutu ga meg altså i dag et lite boost til å gjennoppta forsøket på optimisme.
Her i går ble jeg sittende og tenke fremover og hva slags jobb jeg til slutt ville ende opp med og hvordan mitt liv ville se ut da jeg runder 40. Da ruslet tankene tilbake til mine foreldres generasjon, der(sett bort fra meget spesielle frisyrer og enormt overproposjonerte briller) de så rimelig normale ut, sånn med tanke på klesveien. Det var en og annen grønn dress og myggjagere i klesskapet til de med respekt for seg selv såklart. Ok, nå forsvant egentlig illusjonen om hvor normal klesstilen deres var. Poenget mitt skulle imidlertid være min grubling over hvordan min generasjon vil se ut. Se for deg en lørdag gående ned Karl Johan. Vil man treffe på 40 åringer med rosa hanekam og boots og middelaldrende damer med rosa hello Kitty klær?
Jeg klarer bare ikke å forestille meg hvordan vi vil se ut. Ei heller at jeg noensinne kan kle meg i en sånn midtlivsuniform. Nuvel, tiden vil vise.
Nå er jeg klar for helg (for uken har jo vært ekstremt hektisk?)
Her i går ble jeg sittende og tenke fremover og hva slags jobb jeg til slutt ville ende opp med og hvordan mitt liv ville se ut da jeg runder 40. Da ruslet tankene tilbake til mine foreldres generasjon, der(sett bort fra meget spesielle frisyrer og enormt overproposjonerte briller) de så rimelig normale ut, sånn med tanke på klesveien. Det var en og annen grønn dress og myggjagere i klesskapet til de med respekt for seg selv såklart. Ok, nå forsvant egentlig illusjonen om hvor normal klesstilen deres var. Poenget mitt skulle imidlertid være min grubling over hvordan min generasjon vil se ut. Se for deg en lørdag gående ned Karl Johan. Vil man treffe på 40 åringer med rosa hanekam og boots og middelaldrende damer med rosa hello Kitty klær?
Jeg klarer bare ikke å forestille meg hvordan vi vil se ut. Ei heller at jeg noensinne kan kle meg i en sånn midtlivsuniform. Nuvel, tiden vil vise.
Nå er jeg klar for helg (for uken har jo vært ekstremt hektisk?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar