Eternal sunday

Folk driver fremdeles og dukker opp i hytt og gevær! Innflytningsfesten gikk av stabelen med hell, dog det ikke var fullt hus var iallefall de oppmøtte alt annet enn ikke fulle. Jeg våknet med marte ved min side, som tydeligvis hadde bestemt seg for at hun skulle sove på mitt rom, og utenfor soverommet står det et fullsize tre..
Det er bevis på en vellykket kveld. En vellykket dagen derpå er forøvrig ikke å å stå timesvis på jobb. Heldigvis var det fler enn meg som hadde en litt trang hjelm..
Man lærer selvsagt aldri, så da min gamle strømdalnabo Aase Marie byr opp til dans, er det bare rett hjem fra jobb, hoppe i dusjen for så å prøve å finne veien til st.hanshaugen. Det er vel tydelig av foregående innlegg at jeg er totalt desorientert. Uansett så kom jeg frem med med gnagesår av en annen dimensjon.
Høye hæler + silje + oslogeografi = au!
Enda en superkoselig kveld, og utrolig mye mimring om de gode gamle dager da alt var uproblematisk. Det er sært at man aldri ser det mennesket som har kjent meg like lenge som foreldrene mine. Det kan man ikke si om mange. Vi krysser fingrene for at det blir andre berlinerboller i fremtiden. Forhåpentligvis blir hun faktisk med på byturen neste gang, selvom jeg hadde det superartig med to jenter jeg aldri har møtt før på et sted med høy rosa, lacoste og piquefaktor. Nye venner tas imot med åpne armer uansett sjanger.

På dagens eneste utflukt, grunnet denne hersens evigvarende hjelmen fant jeg til barnslig ekstase en "Wonkabar" (les: charlie og sjokoladefabrikken)
Det går lenge mellom hver gang jeg må undertrykke en så enorm trang til å hyle vilt og uhemmet, men jeg tok meg sammen. Men igjen; WONKABAR! Oslo blir bare bedre og bedre..