Jeg startet friheten med to dagers treningscamp i Bø med frisk luft og mye søvn, for så og reise til far i Skien, og å innlosjere Ivar.
Stakkaren møtte hele hurden før han rakk og sette fra seg kofferten. Pinnekjøttaften hos farmor og farfar med onkel, fetter, far og stemor. Noe som forsåvidt gikk veldig fint i følge farmor. Jeg er enig.
Påskeaften er jo en av de få store utedagene i Skien så dette kan man jo ikke gå glipp av. Eventuelt så er det en av de dagene man virkelig BØR gå glipp av. Alt som kan krype og gå av grenlendinger er ute på byen. Byen som består av 2 brukbare utesteder og tolv tusen øltørste studenter på påskeferie. Det betyr krig, og det ble det. Ivar rakk ikke stå ferdig i køen før jeg hadde kjempet meg inn, kjempet inne og så kjempet meg ut igjen. Akkurat den biten frister ikke til gjentakelse.
Tilbake i Oslo følte jeg meg ordentlig snytt for en bytur så etter litt frem og tilbake takket vi ja til en tur på impulsøler'n med Cathrine og Stian, som skulle vise seg og bli superartig! Jeg har falt skikkelig pladask for Shamrock og generelt løkka!
Det var deilig med ferie men Skien har en eller annen bisarr innvirkning på humøret mitt. Det har på ingen måte noe med familie eller venner og gjøre men jeg blir amper, sliten og trøtt hver eneste gang jeg er i Skien by. Det er ekstremt merkelig og veldig kjipt.
Uansett. Påsken er vel blåst og jeg digger Oslo mer og mer, og jeg digger DEG mer og mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar