Shine!

Jeg innser at de foregående blogginnleggene mine er mildt sagt deprimerende. Noe med god grunn og noe kun med grunn. Håpløs fortid og et tilbakelagt kapittel. Leave it be.
Karmaen vil meg godt om dagen og jeg setter meg ikke på bakbena.
Karrieren som supersjef uten et sosialt liv er over, det er tidvis sol, ikke 15 minusgrader, jeg er på opptil fler konserter i uka og jeg begynner å trives ganske godt i Oslo. Who knew?
Da min nye kollega spør meg hvordan det går, og av måten jeg svarte på kan se det på meg. Det er skremmende og bra på samme måte. Jeg ser frem mot sommeren og mot lysere tider.

I morgen er det Volbeat! Jeg gleder meg til konsert og resten av sammenhengen!
Teorien om å flytte tilbake til Trondheim er lagt litt på hylla, jeg har innsett at det ikke bare var rosenrødt der heller. Intet ondt om folk eller by, men ingen steder er kronisk festlige, det er bare at man husker som regel bare hendelsene som var fantastiske. Kanskje også friheten som student er grunnen til at jeg savner det, men å sove i bobledress, aldri ha penger og konstant ha noia for eksamen var jo ikke akkurat noen drøm det heller. Ferdig snakket. Campingturisten er glad det var alt for i dag.

Do the disco.


Oh in time.... we'll shine!