Ratrace!

Det er antakelig et godt tegn at jeg aldri skriver blogg. Daglig bloggoppdateringer kan muligens tilsi at man har for mye dødtid. Jeg har overhodet ikke dødtid og jeg sliter max med å få tid til en ussel liten klesvask.
En hel natt i sin egen seng på 8 dager. Det bør skrives ned i historien som verdens nyeste under. Silje som gjerne skulle hatt sengen i lommeboka i tilfelle jeg gud forby var tvunget til å sove under et annet tak.
Nok en nasjonaldag har fløyet forbi i all sin prakt og denne gang med en ekstra dæsj nasjonalromantikk grunnet MGP seier. Plutselig er vi alle så stolte av å være Norske. Nuvel, nesten alle.


Den røde, hvite og blå dagen ble tilbragt i hver en krok av Oslo by. En tur på Garage, en tur på Memphis, et mislykket forsøk på grønlandstivoliet og ble avrundet i Cuba(K?)parken. Det er vel ingen stor overaskelse at slike folkemasser ikke tilfredsstiller min oppfatning av hvordan en ultimat dag skal være. Koselig var det uansett!

I skrivende stund har vi nettopp kommet hjem fra en sleepover i Moss rockcity, der Camilla Råkkenrollski hadde stelt i stand partytelt og grillmat til den store gullmedaljen. Det er noe med disse menneskene som gjør at alt blir bra uansett.









Moss er kanskje ikke kjent som festsentralen men jeg har hatt en superkoselig tur, og i og med at Ivar var fast bestemt på at han skulle danse vil jeg påstå han hadde det bra han og. Iallefall er det det han tror. Jeg våknet klokken 06 av noen altfor kjente magespasmer og bega meg ut på en times tur rundt i byen i en vill jakt på en hvilken som helst åpen butikk som hadde paracet. Det som egentlig kunne vært et kvarters spasertur ble som sagt en time grunnet dårlige geografikunnskaper. Jeg skylder på klokkeslettet, ingen er pålagt å finne frem i søvne.



Nå har vi også booket tur til Rimini. Kjaerleiksferie. Ivar deltok forøvrig entusiastisk i valg av destinasjon og kom med "Hæ? Er det i Italia?" 15 minutter etter at vi hadde betalt turen. Gull verdt. Jeg gleder meg noe fullstendig infernalsk samtidig som jeg er litt satt ut. For første gang(det har blitt mange premierer på bloggen den siste tiden) har jeg et brennende ønske om å reise avgårde og tilbringe en uke under samme tak og samme himmel som en kjæreste. Splitte mine brannseil, vi går for gull!



Arrividerci, Bitches!