Skriblerier

onsdag 10. juni 2009

Kjææærstiiii!!

Da var Italia turen overstått med brask og bram. Det hersker ingen tvil om at det er en by vi neppe returnerer til.
Hele uken var igrunn bare tragikomisk, men dog ekstremt bra!
Flyturen ned gikk fortere enn planlagt og vi var godt i gang med Baileysflaske nummer to på bussen til hotellet og Ivar hadde allerede funnet seg to kjærestepar å konversere med.

Dette er et bilde av hotellet fra nettet. Det er sånn det IKKE så ut:

















De to første dagene regnet det uten stopp så da tilbragte vi dagene på The shining (eventuelt Hotel Italgor) med verdens hyggeligste resepsjonister. De skrudde kun på lyset når det kom noen forbi og beveget seg aldri mer enn 1 meter fra TVen.
Vi ga til slutt opp været og døyvet regnfurtingen med film og opphengte lapper i korridoren med et rop om hjelp til andre nordmenn.
Det ble vår første dobbelblinddate med Eiving og Cathrine som svarte på lappen uten og ane hva de gikk til. Det fungerte forsåvidt veldig bra og førte til fler balkongdates.
Gotha var tilfluktsted nummer èn den første tiden, der jeg bevitnet Ivar i vill dans på gulvet for første gang. Håper ikke det blir den siste. På den den neste baren, som var det nærmeste man kunne nærme seg en rockebule(det ble ikke spilt en eneste rockelåt men bartenderne var iallefall metall) samlet omsider hele Norge seg.
Også Kjersti.
Hun ble legendarisk på turen da hun og hennes fire venninner satte standarden for harry flatfyll første kveld. Overskriften er Heidi sitt rop til Kjersti om hjelp da de ikke kom seg inn på hotellet med en hærskare av våryre Italienske gutter hakk i helene.

Vi støtte på en og annen Italiener i løpet av turen også. De er virkelig i en kategori for seg selv.
Absolutt alle kvinner, uansett alder, går med meget høye hæler. Alt er enten lilla eller blått uansett om det er biler, klær, markiser eller utstillingsdukker. ALT.
Så og si alle italienere snakker enten med seg selv eller paraplyer. Jeg bevitnet en dame virkelig gi paraplyen inn for et eller annet jeg ikke helt kunne begripe.
En annen ting er religion og døgnrytme. Kirkeklokkene ringer til alle mulige tidspunkt, alle dager og da stiller de opp. Helst med musikkøving klokken 07 om morgenen med blokkfløyteutblåsning av en annen dimensjon. Herlig måte å våkne på, anbefales.

De tror alle fra andre land i Europa er tyske og de klekker et egg midt på pizzaen før den serveres, til Ivars store sjokk. "Herregud nei, nei dette her kan jeg ikke spise!!" Og så spiste han den. Rundt egget.
I og med at Rimini er en turistby føler de også at det er en knallplan å stenge bassengene fra 12.30 til 15.30. Jeg ser jo logikken. Det er da klart at ingen vil bade i siestaen, jeg mener det er jo ikke da det er på det varmeste!?

Alt i alt var det en superbra tur, i allefall noe jeg kommer til å huske i veldig, veldig lang tid fremover.

Kjaerleik.

Ingen kommentarer: